Biografi
| Jeg heter Børge Kjeldstad og er billedkunstner. Jeg er født i Trondheim i 1970. Av utdannelse er jeg sivilingeniør og til en viss grad filosof med mellomfag i filosofi og bachelorgrad i humanistiske fag. Jeg har laget bilder siden 1998 og har hele tiden hatt base i Trondheim. I 2000 hadde jeg en lengre studietur til Frankrike, og i 2001 og 2002 hadde jeg også ateliér i Sandvika utenfor Oslo. Forøvrig har jeg reist i mange land og tjent mange hensikter. Våren 1997 tok jeg graden Sivilingeniør på Skipslinjen på NTH og begynte å jobbe på forskningsinstituttet MARINTEK med utvikling av nye skipskonsept. Året før hadde jeg vært med å motta 1. pris i New York i den prestisjetunge Dr. James D. Lisnyk Ship Design Competition. Men alt da hadde jeg en forståelse av å ønske å bli noe annet. Jeg trodde det var forfatter, men begynte høsten 97 på et kurs i akttegning for å lære å skissere de skipsløsningene vi jobbet med. Det ble et skjebnevalg. Tegneøvelsene grep fatt i meg som om en demning ble sprengt. Energien fosset ut. I juleferien skaffet jeg med tegneutstyr hjemme og satte i gang med å undersøke dette nærmere. Den altoppslukende opplevelsen gjentok seg. Var det maler jeg skulle bli? I mars 1998 sa jeg opp 50% av jobben for å teste dette ytterliger og i juni de resterende 50. Valget var tatt. |
Diplom fra SNAME |
Tiden deretter ble hard. De første seks årene jobbet jeg som dørvakt på utesteder i Trondheim. Jeg måtte jo ha noe å leve av, men jeg måtte også ha noe å gjøre i helgene. Alle kamerater og venner fra NTH-tiden var reist fra byen og jeg var ensom. Spranget fra forskningsmiljøet var stort, men arbeidsmiljøet fantastisk og menneskene vidunderlige. Jeg skulle i dag ønske jeg hadde noen foto fra denne perioden, men vi dørvakter hadde ingen tradisjon for å fotografere oss selv på jobb. I 2005 fikk jeg jobb på Trondheim Kunstmuseum, og har siden lært mye om hvordan et museum og en kunsthall jobber. Oljemalerier er det jeg jobber mest med. De har en klart figurativ karakter, men bruk av mer sammensatt symbolikk har fått større interesse hos meg de siste årene. Bildene forteller historier fra mitt eget liv, deltar i den politiske debatten, og forsøker å romme en fortettet estetisk skjønnhet. |
| Jeg har fra 1998 til 2010 hatt atelier i huset Villbo på Svartlamon i Trondheim. Svartlamon er byens svar på Grünerløkka. Det var stort, generøst og dynamisk, men kaldt. Vinteren 2010 slo alle rekorder da jeg sto og malte i -3,5 grader. Den største utfordringen var ikke det at jeg frøs, men at malingen aldri tørket. Så blant annet derfor flyttet jeg inn til sentrum våren 2010. - My eyes longing for beautiful things, together with my soul longing for salvation, have no other power to ascend to heaven, than the contemplation of beautiful things. - Michelangelo. I 2006 fikk jeg TÆL-stipend fra Sparebank 1 Midt-Norge innen kategorien kunst. Det var etter anbefaling fra Håkon Bleken som har gitt meg veiledning i flere år. Håkon Bleken fattet interesse for, og ga støtte til, mitt malearbeid lenge før noen andre. Det har hatt avgjørende betydning. Jeg har også hatt stor glede av å få veiledning fra Kjell Erik Kill Olsen. |
 Villbo |
Antipåfunn i Nidelva |
Kunstteoretisk har det vært viktig for meg å forske på spørsmålet om jeg kan ha tillit til kunstinstitusjonen. Er noe kunst fordi noen innenfor institusjonen sier at det er det? Dette var mitt utgangspunkt i 2000 da jeg innledet på et lørdagsmøte om kunst i Studentersamfundet i Trondheim. Filosof Lars Fredrik Svendsen holdt det andre innlegget. Senere, i 2002, fulgte jeg opp med antipåfunnet Staken på Pirumbanken i Nidelva. En seks meter høy innstalasjon på veg oppstrøms. Hensikten var å peke på at denne staken, som var et gøyalt påfunn, ikke var kunst selv om man med retorikk fra kunstinstitusjonen godt kunne argumentert for det.
I 2008 gikk jeg på ny i dialog med kunstinstitusjonen gjennom verket Kunstmuseet. Bildet argumenterer for at kunsten i seg selv er skadelidende på en kunstscene der det oppmerksomhetsskapende og sensasjonelle i mange sammenhenger ser ut til å ta overhånd. Sommeren samme år hadde jeg også åpent ateliér i Trollskogen på Storåsfestivalen. Opplevelsen av å stå ute i naturen og male, diskutere bildene med forbipasserende festivaldeltagere, og være en del av hele det store Storåsprosjektet, var meget givende. |
| Min første viktige utstilling var på NTNU Vitenskapsmuseet Suhhmhuset i 2008. Utstillingstittelen Kringkasting henspeiler på kunstens mulighet til å være meningsbærer. To av bildene på utstillingen var malt etter foto fra 2. verdenskrig. En av min morfars brødre, Kyrre Sørstrøm, og også hans nevø, Brynjulf Grindedal, flyktet til England etter Svolværraidet i 1941. Brynjulf ble sjåfør for den norske legasjonen i London, hvor han også jobbet for Kong Olav. Kyrre som var flymekaniker, var blant annet med i Normandie etter landsettingen. Da jeg drev med slektsforskning i 2005 kom jeg over Kyrres fotoalbum fra denne tiden. Bildene gjorde sterkt inntrykk og jeg ønsket å videreformidle noe av det de forteller. Det ble et springbrett over i den politiske kunsten som jeg nå i sterk grad er opptatt av. |
Hestene i Normandie |
 |
Det siste året og vel så det har jeg arbeidet som avantgardist. Jeg har brakt min kunst til nye rom og inn i nye sammenhenger. Det gjør innflytelsen til kunstscenens portvakter mindre. Hvilket er bra. Man opplever på en måte på ny den friheten til å vise sitt arbeid som man så ved opprettelsen av Le Salon Des Indépendants i Paris, og Høstutstillingen i Oslo. |
